Текст песни Penitent - Det sorte tjern

Det var august.
Allerede var nettene mørke,
men fremdeles var de varme.
Varme og myke som svart fløyel.
Black Velvet...
En blanding av mørkets melankolske dypsindighet.
Vi vandret ute i måneskinnet.
Jeg husker det var fullmåne.
Vi gjemte oss i skyggene under trærne,
og forsøkte å skremme hverandre.
Etterhvert ble vi grepet
av den trolske stemningen,
og beveget oss så stille vi kunne.
Kanskje hadde vi et hemmelig håp.
Et håp om å se alvene danse i skogens lysning...
Fremdeles lå tjernet der foran oss.
Månen solte seg i den blanke og svarte overflaten.
Jeg husker kroppen din...
Nesten helt hvit i måneskinnet.
Vannet var varmt og helt svart.